Belønning

Det er ikke alltid jeg er helt meg selv... Som når jeg finner igjen restene etter frokosten oppå vaskemaskinen på badet... Jeg kan liksom ikke huske å ha satt det der, men jeg vet at det er min frokost og jeg som har "ryddet den bort". Eller når jeg sliter med å få sove, og Christopher irriterer seg over at jeg ikke sovner... Så sier han "Nå er det bare 3 timer til du skal stå opp." Og jeg bryter ut: "Nei (jeg er altså uenig), det er bare 3 timer til jeg skal stå opp!" Jadda... I går klarte jeg til og med å bryte ut: "Hører du ikke at pizzaen er gravid???"

Jeg innbiller meg at jeg ikke er den som er lettest å leve med nå om dagen. Jobben tar mye tid... Jeg trener tre dager i uka for å få min motivasjonspokal på pulsklokka. Og når jeg først er hjemme er det som jeg har bly i beina. Jeg bekymrer meg over alt jeg ikke får gjort, men orker ikke gjøre noe med det...

Men snart er det tid for belønning! Jeg skal til London i vinterferien!!!! Hurra!!!! :D