Å snike på buss og t-bane...

Jeg var 100% sikker på at månedskoret mitt gikk ut på søndag, så tenkte jeg skulle dra på Trafikanten idag så jeg fikk kjøpt nytt kort. Fikk litt dårlig tid og rakk akkurat bussen. Viste fram kortet og satte meg ned... Så fikk jeg en ekkel følelse av at 11. november kanskje var idag... Sjekka mobilen, og det var det jo! Så da hadde altså kortet mitt gått ut for en time siden... Jaja, tenkte jeg, det er jo aldri kontroll på 56-bussen uansett... Dette går bra :)

Og det gikk bra. Jeg hadde akkurat 20 kroner i småpenger i lommeboka, så tenkte jeg kunne ta banen fra Storo, for der er det jo billettautomat. Men den virka såklart ikke... "Da blir det gratistur da" sa folka som sto der og venta... Siden jeg bare har vært i billettkontroll én gang på t-banen tenkte jeg at det sikkert gikk bra... Så kom linje 6 til Husebybakken og jeg satte meg i den midterste vogna. Når dørene ble lukka fikk jeg litt panikk... Jeg titta rundt meg, men det var ingen billettkontrollører der. Men så ble jeg livredd for at de kom til å komme på på en annen stasjon og ble plutselig veldig kvalm og nesten litt svimmel. Jeg var sikker på at alle andre kunne se at jeg sneik på t-banen, og begynte å tenke på de forferdelige "reklameplakatene" på bussen der det står "unngå pinlige opplevelser, kjøp billett", der alle medpassasjerene stirrer stygt på en som ikke har kjøpt billett... Jeg stirra nervøst på alle som kom på, satt klar til å gå ut hvis det var en billettkontrollør, men det gikk heldigvis bra :)

Da jeg var forbi Grønland var jeg letta over at det hadde gått så bra. Men da jeg gikk av på Jernbanetorget sto han derre veldig skjeggete mannen som bruker å kontrollere billetter der!! Han var tydeligvis ikke ute etter å kontrollere billetter idag, flaks for meg! Det var i det hele tatt en helt forferdelig opplevelse, jeg skal aldri gjøre det igjen!!!!

De 20 kronene jeg hadde i lomma ga meg veldig dårlig samvittighet på vei opp fra t-banen, og jeg så meg nødt til å gi de til en tigger, bare for å bli kvitt de og glemme hele greia. Han smilte og sa takk, og jeg følte meg straks mye bedre :)