Vi lette og lette og ropte og ropte og hengte opp lapper, men ingen ringte... På søndagen skulle familien på ferietur og jeg måtte bestemme meg for om jeg skulle være med... Jeg valgte å bli med... Vi satte opp et vindu og satte inn mat og vann inne. Helge skulle være kaninpasser mens vi var på ferie, så han ordnet med mat til Bambien også. Han ropte også på henne, men så henne ikke...
Da vi kom hjem lørdagen etter, var vi redde for at alt håp var ute... Men vinduet sto fortsatt oppe så hun skulle kunne komme seg inn... På søndagen dro jeg til Oslo igjen, og da jeg akkurat hadde kommet fram ringte Astrid... Bambi hadde kommet tilbake!!! Jeg ble kjempeglad!!! Christopher kom hjem utpå kvelden og vi kjørte og møtte mamma og pappa på halvveien for å hente Bambi. Hun var blitt endel tynnere, men var ellers i god form :) Hun var veldig sulten og veldig kosete :)
Lurer på hvor hun har vært jeg! Plutselig bare dukke opp sånn under stuebordet etter 11 dager... Katter er merkelige! :) Kanskje hun bare har vært på oppdagelsestur? Det har jo vært veldig dårlig vær, masse regn... Men som Ingrid sier: Hvor hun har vært, det får vi aldri vite... Vi får bare være glade for at hun er tilbake :)
2 kommentarer:
Vi også synes det er såå koselig at Bambi dukket opp igjen! Stakkars liten, har sikkert vært lei seg, ikke funnet dem hun er glad i... Skal hilse fra Cathrine, hun er opptatt med TTT-greia si, kommer helt sikker på bloggen hennes etterhvert...
Aldri har jeg vel blitt så glad for et mjau.... Det er jo ikke så uvanlig at katter tar seg en tur over noen dager, og de fleste kommer jo hjem. Godt gjort at hun fant fram til oss igjen.
Hilsen mamma i Odalen
Legg inn en kommentar