Vossatur

Når man driver med bilutleie vil det alltid være noen som kjører filler av bilene. Det ordner seg som regel fort når det skjer i nærheten, men når noen klarer å ødelegge en bil i Voss er det ikke så greit. Men bilen kom seg på verksted og var ferdig på tirsdag. Derfor tilbød jeg meg å dra og hente den, og det ble pappa veldig glad for :) For å være helt ærlig visste jeg nok ikke hvor langt det egentlig var til Voss, men jeg kjøpte meg en togbillett til tirsdag kl 06.35. Heldigvis kjøpte pappa en ny bil på søndag, sånn at jeg kom meg hjem med bil og dermed hadde muligheten til å kjøre ned til Storo for å i det hele tatt rekke det toget. Må også legge til at jeg sto opp tidlig dagen før, fulgte Astrid og venninna hennes til Tusenfrydbussen og var på Stovner skole og fikk omvisning og diverse før jeg altså begynte på jobb kl 3 på Kiwi og jobbet til 11, og var dermed hjemme først rundt midnatt. Og da var jeg egentlig innmari trøtt men ble sittende oppe og se en film før jeg la meg sånn rundt kl 2... Og så var det opp igjen 4.30 da... Litt trøtt med andre ord...

Men jeg kom meg opp og rakk toget og fant meg et ledig dobbelsete der jeg tenkte jeg skulle få sove i fred. Jeg hadde stoppa på Kiwi og kjøpt litt mat og heiv i meg det før jeg la meg til å sove. Men nei... Det var nemlig en gjeng på sånn rundt 30 spanske turister som nok var veldig glad for fotballresultatet, og de var ikke interessert i å holde kjeft. Dessuten røyka absolutt alle og derfor måtte de ut på hver stasjon, der vi egentlig bare skulle stå i 2 min, men det tar jo selvfølgelig litt lenger tid når 30 stk skal ut og røyke samtidig. I tillegg så er det jo så innmari kaldt i Norge, så vi kan for all del ikke åpne opp vinduene så vi får litt frisk luft i disse innrøyka NSB-vognene fra 70-80-tallet... Vel vel... Det ble ikke mye søvn, men jeg slappa av, og det var forsåvidt en helt grei tur :)

Da jeg endelig kom fram til Voss rundt kl 1, ble jeg faktisk henta av en mann fra bilverkstedet. Og bra var det, for det hadde blitt himla langt å gå... Jeg trodde ikke Voss var så stort jeg. Han var forøvrig helt umulig å snakke med, og jeg skjønte ikke noe særlig av det han sa, men han prøvde å forklare hvor man kjørte for å komme seg til Oslo, selvom han bare hadde kjørt mot Bergen selv... Haha... Jeg prøvde å spørre litt om jeg skulle gjennom Lærdalstunnelen og sånn, men han hadde ikke peil... Vel framme på bilverkstedet prøvde jeg nok en gang å kommunisere med de ansatte der, men dette var et innesluttet folk, og etter flere tapre forsøk skjønte jeg at de ikke var særlig interessert i å snakke med utenforstående byfolk. Jeg betalte en svimlende pris, fikk nøkkelen, og måtte selv gå ut og lete etter bilen som jeg aldri hadde sett før. Men jeg fant den, og bilen, som han hadde sverget på at var klar til å kjøre de rundt 40 mila til Oslo, hadde skiltet i frontruta... Jeg ringte pappa, som mildt sagt ble irritert (og det skjønner jeg etter å ha betalt en sånn pris), men etter litt om og men fikk jeg henta enda en fyr fra bilverkstedet, som var enda mer innesluttet enn de to forrige. Det var umulig å få et ord ut av han, og da han hadde satt på skiltene og jeg spurte om han skulle ha noe for det bare så han rart på meg, mumlet "jeg tror ikke det" og så gikk han.

Jeg satte meg inn i bilen og slo på GPS'en. Men nok en gang ble jeg minnet om at jeg var på landet og at slike nymotens greier kan man ikke stole på at fungerer på sånne steder... Jeg var evig glad jeg hadde dekning på mobilen, og ringte mamma. Hun kunne forøvrig heller ikke fortelle meg hvor jeg skulle, ettersom hun ikke visste hvor jeg var, enda hun desperat prøvde å orientere seg både med kart på nettet og i NAF-boka. Jeg valgte den ene veien og satsa på at den gikk mot Oslo og ikke Bergen... Etter å ha kjørt i kanskje 20 min så jeg endelig et skilt som bekreftet at jeg var på riktig vei. Eller vei og vei... Vet ikke hva man skal kalle det jeg... Det var i hvertfall såvidt plass til to biler i bredden på denne veien. Den gikk gjennom en haug med tunneler og jeg vet nå at jeg ikke er særlig glad i å kjøre sånne gamle, lite opplyste, lange tunneler... Derfor frista det lite å ta veien gjennom Lærdalstunnelen, som visstnok skal være evig lang, og selvom jeg fortsatt ikke hadde GPS-signaler valgte jeg rv 50 mot Geilo og Gol. Denne veien er forøvrig den verste jeg har kjørt noen gang, for her var det IKKE plass til to biler i bredden, selvom flere av de møtene bilene trodde det... Jeg holdt pusten hver gang jeg møtte en bil, og her var det ikke snakk om å gi meg plass... Jeg må ha hatt englevakt for jeg overlevde alle passeringene, selv de gangene jeg stoppet helt opp og holdt meg for øynene til bilen var forbi....

Jeg gikk etterhvert tom for batteri, og det å finne en butikk som selger mobilladere i dette landskapet var ikke bare lett... På Gol svingte jeg inn mot "sentrum" (haha) og der hadde de faktisk en Elkjøp, men den var selvfølgelig stengt siden klokken var over 5. Her fikk jeg endelig GPS-signaler, og da følte jeg meg ikke så ensom lenger med fru Tomtom som reisefølge. Vel, det var bare å fortsette ferden, og en ting som er bra med de veiene her er at det ikke er fartsbokser :D Så det var bare å kjøre på, selvom veiene selvfølgelig setter en egen stopper for farten.

Da jeg kom til Hønefoss måtte jeg veeeldig på do, og jeg tenkte også at det hadde vært lurt å ringe de hjemme så de slapp å bekymre seg mer enn nødvendig, så jeg dro innom farmor. (Jeg var også utrooooolig trøtt og sliten så trengte nok et stopp.) Farmor ble veldig glad for å se meg og hun disket opp med boller med brunost. Namm, jeg var nok mer sulten enn jeg trodde også. Morten var også der, i hvertfall fysisk, for han var veldig opptatt med pcn sin.

Da klokka nærmet seg 10 dro jeg videre, og var vel i Oslo sånn rundt kl 11. Og da var det bare å gå og legge seg, for jeg skulle til Odalen og levere den ene bilen før jobb dagen etter. Trenger vel ikke legge til at jeg var litt sliten på jobb den dagen... Hehe... Men det merkelige er at jeg hadde gjort det igjen, for jeg koser meg egentlig veldig med å kjøre bil, og denne røde Forden jeg nå kjørte var bare helt himmelsk!! Angrer på at jeg ikke kjøpte den selv, for jeg tror ikke pappa kommer til å selge den, hehe ;) Men en ting lærte jeg i hvertfall: jeg skal ikke bosette meg på vestlandet, i hvertfall ikke i nærheten av Voss, for her bor et folk jeg ikke forstår meg på ;)