Uventet besøk

Dagen i dag ble satt av til å rydde og vaske i leiligheten... Det tar sin tid, enda det bare er 50 kvm, og siden det var så utrolig varmt idag, hadde jeg både dører og vinduer oppe. Jeg var i full gang med å støvsuge soverommet da jeg tilfeldigvis snudde meg for å dra med meg støvsugern lenger inn i rommet... Og der får jeg se det jeg tror er halen på en hund, som står og logrer på kjøkkenet... Jeg tror jeg ser syner, og liksom lukker øynene og så åpner de igjen for å se ordentlig etter. Og da snur dyret seg og ser på meg med hodet på skakke. Og her snakker vi stor hund, en setter i følge pappa som fikk bilde sendt på mobil. Jeg blir først litt usikker på hva jeg skal gjøre, men etter råd fra mamma jaget jeg den ut igjen.

Jeg fortsetter støvsuginga, men etter kanskje 10 min står bikkja der igjen, og ser rart på meg... Jeg klapper den og den er veldig kjælen, men jeg tenker at den må finne veien hjem selv, og kaster den ut igjen. Men den fortsetter bare å komme tilbake. Den finner Bambis kattemat og eter som en gal... Papirposen på kattematen er ingen hindring, og snart er det kattemat over hele gulvet. Ikkeno problem for bikkja, som slafser i seg rubbel og bit. Jeg ser oppgitt på mitt nystøvsuga gulv, som nå er fullt av tørrfôrsmuler og sikkel... Æsj... Jeg ringer dyrebeskyttelsen, og treffer på en hyggelig mann som selv ikke helt vet hva jeg skal gjøre... (Han hadde forøvrig en morsom måte å si "halsebånd" på...) Hunden har verken halsbånd eller id-merking i ørene, og dyrebeskyttelsemannen foreslår å sette den i bånd ved porten til huset her og håpe på at eieren kommer... Jau, problemet er bare at jeg ikke har et hundebånd liggende tilgjengelig, sånn i tilfelle en svær hund skulle komme på besøk....

Etter en stund får jeg laget et slags bånd av et marsvinbånd og et kattebånd, og jeg tar med meg hunden, som egentlig er mer opptatt av marsvina, ut. Jeg tenker det kanskje er lurt å ringe på hos de vi leier av og spørre om de har sett hunden før. Mens jeg står der og venter på at de skal åpne (de var ikke hjemme), begynner hunden å pipe og bjeffe litt... Og på andre sida av veien, oppå "haugen" som gjør at vi ikke har utsikt, står det en dame og roper på hunden sin... Det blir et gledelig gjensyn, og glad var jeg også, for verken jeg, Bambi, eller marsvina hadde orka å ha denne hunden på besøk noe særlig lengere :P